Touched by a stranger

I dag snakket jeg med en dame jeg ikke vet hvem er. Hun er mye eldre enn meg, og hun delte problemene sine med en vilt fremmed. Problemer jeg har hatt, ting jeg kjenner meg igjen i, og som jeg håper jeg hjalp henne litt med.

Jeg har aldri blitt så berørt av en samtale som varte så kort, med noen jeg ikke kjenner, men det var så sprøtt å møte noen som tenker likt som meg. Enkelte ganger virket det som om hun hadde vært inne i hodet mitt, hentet ut det jeg har tenkt, bare følt det jeg har følt. Og hun fortalte meg at hun har lykkes, at ikke alt er perfekt, men at hun har lykkes. Hun bekreftet det lille håpet jeg bærer på, nemlig at vi ikke er ubrukelig ungdom. Jeg er ikke alene om å tenke det jeg tenker, jeg er ikke alene om å plages med det jeg plages av. Det er kanskje ikke en fantastisk og uventet oppdagelse, men det varmer så mye å møte en venn.

Ingenting er tilfeldig.