Hverdag

Hm, det tar litt lengre tid enn jeg trodde å snekre sammen et politisk program som jeg faktisk kan stå for. Såh, oppdatering om meg og mitt liv.

Jeg har en ganske O.K rutine for tiden. Jeg står opp ca. klokka sju, selv om jeg ikke skal på jobb før ti. Jeg sier hei til familien, spiser litt, og går og legger meg igjen. Så, cirka to minutter før jeg skal være på jobb, står jeg opp igjen, løper ned, hiver i meg noe mat, og sykler som en gal til jobb. Så er jeg på jobb i fem til åtte timer, drar rett hjem og spiser middag.

Middagen er nesten hellig i min familie. Jeg har med å være hjemme til middag, hver dag, ellers blir mamma nærvøs, pappa småsur og lillebror blir pødden fordi middagen handler om hvor teit det er at jeg ikke er der. Og når jeg er der, handler middagen om å sitte stille, spise og ellers diskutere hva som er galt med oss unger.

Etter middag er det fritid, og jeg kan gjøre som jeg vil. Selv om det hadde vært fint om jeg vekket mamma klokka sju, etter to timers middagslur. På to timer rekker jeg å sykle til byen, ta meg en røyk og en kaffe, og sykle hjem. Hvis denne gudsforlatte byen hadde en kafe som var åpen etter fem... Men hele byen er stilt inn etter en slags idyllisk familietid, der foreldrene mine passer perfekt inn. Alt stenger etter barne- TV, senest klokka sju, med mindre det er snakk om steder du kan kjøpe mat eller bensin. DE stenger klokka ellve.

På en måte er det fint å være her - "hjemme". Det er ikke så mye galt som skjer her. Ingen voldtekter, nesten, ingen overfall, nesten, og ikke noe narkotika, bare så mye du vil. Mamma er redd for å la meg dra ut i den "store Verden", men der finner jeg bare mer av det jeg har her "hjemme". Det hjelper vel ikke å isolere noen fra det de skal leve med resten av livet? Da beskytter du dem midlertidig, men det er en falsk og skadelig trygghet, både for den beskyttede og beskytteren. Jeg har en haug med klisjèer jeg kunne slenge ut her, men jeg overlater det til mamma.

Når det er sagt, vil jeg gjøre det veldig klart at jeg vet hva jeg gjør. Jeg vet hva jeg holder på med her nede, jeg fordiver tid. Kanskje ikke på den sunneste måten, kanskje ikke den mest lovlige og A4, men faen heller, her er så "sunt" og A4 at jeg holder på å bli gal. Jeg velger å beholde min mentale helse over rullebladet. Men jeg er gal og ubrukelig. Hva vet vel jeg?

Men midt oppi det hele ender jeg opp sammen med skjønne mennesker, folk som ikke er så knytt, så slitne, så sure. Av og til glimter det litt sollys ned på jordens kolde mark.

Mål for måneden:

Mer selvdisipling
Mindre angst
Mindre sigg
Mer sparepenger

(See how it's all interconnected?)