Prrrr...

Jeg får katt i dag! Det er en aldeles fantastisk liten kattunge på akkurat 12 uker, han er helt grå (bortsett fra en hvit flekk over navlen), og han heter Egon. Han venter sammen med kjæresten min i den nyrydda leiligheten vår nå, og jeg gleder meg som en hund til å være ferdig på jobb.

Siden jeg ikke har noe kamera, fant jeg et bilde som likner veeeeeeeldig, bare for å gi dere et bilde av hvordan han ser ut:)

Oppdatering: På grunn av logistikkproblemer sitter vi nå med TO kattunger, både Egon og en navnløs bror som er tiltenkt en venninne. Plutselig innser jeg at leiligheten vår er mye større enn den ser ut. Det er f. eks. et helt rom bak komfyren under benken mellom veggen som jeg ikke visste om før jeg måtte dra fram en ganske forskremt liten dutt derifra. Men alt er tilgitt, det går ikke an å være sint når du våkner og kattunger leker med føttene dine:)

Mjau?

Barn og ekle fakta

Jeg liker ikke å være kvinne. På et rent biologisk plan, og delvis også på et psykologisk plan føler jeg at jeg er født inn i en taper-kropp. Siden tolvårsalderen har den vært et hinder i løpet mot suksess, siden den definerer meg som kvinne.

Først og fremst er det de reproduktive organene mine jeg ikke liker. Jeg hater å ha mensen, jeg vil ikke ha barn, og jeg ser hva overgangsalderen gjør med moren min. Jeg har ingenting å se fram til.

Ja, jeg vil faktisk ikke ha barn. Jeg kan godt tenke meg å få videreført mine gener til neste generasjon, uten tvil, men det innebærer at jeg må bli gravid, en av de mest intenst ubehagelige tilstandene i verden! Kvalme, angst, sure oppstøt, forstoppelse, diaré, hemeroider, og på toppen av det hele:Når du skal føde, vil åpningen din være ca. 10 cm mindre enn sirkumferensen til babyens hode (hvis du bærer den helt fram til termin). 80% av alle fødsler innebærer at moren mister kontroll over spinksterene i underlivet, at veggen mellom vagina og anus revner, og bekkenskader. I tillegg kommer senskader, som problemer med blæren, svangerskapsdepresjon, problemer med melkekjertler og utmattelsessyndrom. Og dette er hvis du er heldig, og barnet treffer innenfor livmoren...

Gravide kvinner er direkte frastøtende! Jeg mener det, jeg synes de er ekle og ser unaturlige ut, hvor sprøtt det enn høres ut. Jeg kan ikke være i nærheten av dem engang, for alt jeg tenker på er blod og væske og skriking, og så får jeg litt angst og må gå. Å bli gravid igjen er noe jeg aldri kunne tenke meg, og hvis jeg skal ha barn, må det bli ved hjelp av en surrogatmor. For jeg nekter å tvinge kroppen min gjennom noe sånt.

På det psykiske planet har jeg heller ikke noe å se fram til. Kvinner har lettere for å få angstlidelser og depresjon, statistisk sett de to tingene som rammer kvinner som har barn hardets. Kvinner blir statistisk sett mindre lykkelige når de får barn, mens menn blir lykkeligere. Hvorfor det, mon tro? Kvinner er også ekstra utsatt for spiseforstyrrelser og andre virkelighetsforvrengende sinnstillstander, som schizofreni. Det er også statistikk at i over 70% av alle norske hjem, er kvinnen hovedansvarlig for husarbeidet, barna og har i tillegg full- eller deltidsstilling.

Økonomisk sett er jeg også føkka. Hvis jeg vil ha en karriere, kan jeg mest sannsynlig ikke få barn. Og det virker jo direkte idiotisk å ta en utdannelse på universitetet, jobbe fire år og så få en dum unge som hindrer deg i å jobbe en stund, og deretter hindrer deg i å jobbe like bra, siden du effektivt har tidoblet arbeidsbyrden din hjemme. Way to Go, Girl!

Man is defined as a human being and a woman as a female - whenever she behaves as a human being she is said to imitate the male.

Tjalleluja!

Faen heller gutta, hvor har dere vært hele mitt liv?

Jeg ble positivt overraska over å snuble over et så bra intiativ i Norge, og jeg elsker at bevisste, intelligente mennesker for en gangs skyld er ansiktet utad i en sånn forretning. Og de har produktbeskrivelser UTEN skrivefeil! O, lykke, de kan norsk!


Alltid føkka, men føkkit, det er alltid litt bevisst...

Sex, dugg og desperasjon.

Det har dukket opp en ny sosial trend blant mange jenter i min bekjentskapskrets. Den overgår den vanlige, intime omgangen venninner ofte deler, og setter denne intimiteten på utstilling. Det er snakk om å avsløre detaljer om sexlivene sine med høy stemme på små kafeer i en liten by. Og det kan de godt. Om alle er komfortable med det, og de er anstendige nok til å ikke snakke om andre ENN DEM SELV.

Kall meg gammeldags og snerpete, men jeg vil ikke se på lesbeporno med venninner. Jeg vil ikke se/prøve/dele dildoen din, og jeg vil ikke ha en trekant! Jeg vil at mine mest intime øyeblikk forbli nettop det, intime og PRIVATE. Og som en bonus kan jeg gjøre det klart at jeg har andre ting å snakke om.

Ok, jeg vet hva du tenker at jeg tenker. Jeg mener ikke at disse jentene er horer, for jeg mener at det er er et stempel ingen jenter fortjener. Og jeg har antakeligvis hatt flere sexpartnere enn noen av dem! Jenter har rett til å få seg noe så ofte de vil med hvem de vil, og det at jenter er seksuelle vesner er ikke noe som bør ties i hjel. Det er bare det at jenter heller ikke bare er seksuelle vesener. Livene til disse jentene ser ut til å dreie seg intenst mye om sex, hva de kan gjøre i senga, og hvor mye de blottlegger for gud og hvermann.

Etter å ha lest boka "Perfekte jenter, magre liv", har jeg fått med meg at mange jenter føler at sex er en måte å veie opp for manglende følelse av å bli elsket og avholdt. Har vært der selv, og jeg skjønner dem, men det er på tide å forstå at å være sex-fiksert ikke nødvendigvis bringer deg kjærlige, omtenksomme gutter.

DU, og bare du, elsker deg selv.

Hasjmarsjen

Tok en impulstur til Oslo i dag, for å være med på Hasjmarsjen. Vi stakk fra byen ca. ett, med åtte stykker og to biler. Det var drittfett! Selv om det sliter litt å sitte i bil åtte timer på en dag, var det så verdt det når vi trava inn på plenen foran Akershus festning.

Følte meg litt bonde i byen, men når pot-lukta river i nesen, blir man litt mindre sjenert. Det var helt sinnsykt mye folk der, freaker og streitinger av alle typer og overbevisninger, og alle så jævlig fornøyde ut.

Jeg klarer ikke å dy meg for å tenke hva alle de som kom for å se på oss, tenkte. Vi er ungdommer som ikke hater, som ikke krangler, og ikke kaster stein. Til og med ungdommene i politikken er mindre vennlige enn oss. Er det ikke på tide å se det hele i perspektiv?

Men klokka er sju, og jeg må sove.

Det er ikke dødt, alt som ligger nede

Ah, det er godt å være litt ovenpå igjen!

Det har vært en del omveltninger i privatlivet mitt i det siste, og jeg har virkelig gjort en anstrengelse for å bedre mine forutsetninger for å trives:

1. Jeg har flyttet ut
Jeg ble sammen med W i september, flyttet inn i desember, og har det fremdeles kjempeflott! Vi bor for oss selv, og kan gjøre det vi vil, og ennå klarer vi å holde oss nogenlunde streite. Godt.

2. Jeg har begynt å snakke med mamma
Jeg og muttern har sluttet å krangle så mye etter at jeg flyttet ut. Vi har lengre samtaler, og jeg har begynt å skjønne hva jeg skal si og gjøre for å holde henne fra å bli rabiat. Det er et stykke igjen til jeg får noe tillit, men det kan jeg jo forstå etter Blitz-krieg-utflyttingen og det faktum at jeg ikke deler hennes syn på hva som er viktig her i livet.

3.Jeg har tatt kontroll over min egen situasjon
Til tider er det små ting som kan irritere deg enormt mye. Jeg har fjernet en svært krevende og lite givende personlighet fra min bekjentskapskrets, og jeg merker allerede at mindre negative tanker finner veien inn i hodet mitt.

Ellers skjer det ganske mye. jeg har søkt på studier til høsten, over hele landet. Det er litt jus, litt statsvitenskap, noe kunst, litt journalistikk og en masse språk. Jeg prøvde å velge ting jeg liker og er flink til, men det at jeg vil ende opp med en master i Kriminologi setter visse begrensninger. Har vanskelig for å tro at kunsten vil hjelpe meg inn der.

Jeg har også begynt å sy mine egne klær! Det er dødsstilig, og kanskje jeg kan få opp noen bilder etter hvert? Jeg tenkte at det var en praktisk kunnskap jeg kunne komme til å trenge, og i tillegg er det plent umulig å finne klær til jenter nå for tiden. Med mindre du VIL se ut som de åndssvake dukkemenneskene vi kaller kjendiser.

Jeg vil ikke si at jeg er uberørt av alt hysteriet rundt mote og skjønnhet og alt det drittet der. Jeg vil ikke si at det ikke er tider jeg ser på meg selv og synes jeg er heslig. Men jeg vil si at det kjedeligste jeg vet er jenter som prøver å ha kontroll på alt, som kler seg som farveblinde kakaduer, og aldri ser på nyhetene. Jeg synes ikke synd på dem, jeg bare mener at jeg trives bedre med mennesker jeg ikke må dumme meg ned for. Det blir slitsomt å "oversette" alle ord med flere enn tre stavelser...

Verden består av mange gode mennesker, og jeg er ennå ikke helt og fullt ett av dem. Men jeg prøver, jeg vokser, og så lenge jeg klarer å fokusere energien min der den trengs mest er jeg på god vei. Og vi kan alltids diskutere om det finnes helt gode mennesker. Jeg tviler...

Det komplette puster ikke.