Det er ikke dødt, alt som ligger nede

Ah, det er godt å være litt ovenpå igjen!

Det har vært en del omveltninger i privatlivet mitt i det siste, og jeg har virkelig gjort en anstrengelse for å bedre mine forutsetninger for å trives:

1. Jeg har flyttet ut
Jeg ble sammen med W i september, flyttet inn i desember, og har det fremdeles kjempeflott! Vi bor for oss selv, og kan gjøre det vi vil, og ennå klarer vi å holde oss nogenlunde streite. Godt.

2. Jeg har begynt å snakke med mamma
Jeg og muttern har sluttet å krangle så mye etter at jeg flyttet ut. Vi har lengre samtaler, og jeg har begynt å skjønne hva jeg skal si og gjøre for å holde henne fra å bli rabiat. Det er et stykke igjen til jeg får noe tillit, men det kan jeg jo forstå etter Blitz-krieg-utflyttingen og det faktum at jeg ikke deler hennes syn på hva som er viktig her i livet.

3.Jeg har tatt kontroll over min egen situasjon
Til tider er det små ting som kan irritere deg enormt mye. Jeg har fjernet en svært krevende og lite givende personlighet fra min bekjentskapskrets, og jeg merker allerede at mindre negative tanker finner veien inn i hodet mitt.

Ellers skjer det ganske mye. jeg har søkt på studier til høsten, over hele landet. Det er litt jus, litt statsvitenskap, noe kunst, litt journalistikk og en masse språk. Jeg prøvde å velge ting jeg liker og er flink til, men det at jeg vil ende opp med en master i Kriminologi setter visse begrensninger. Har vanskelig for å tro at kunsten vil hjelpe meg inn der.

Jeg har også begynt å sy mine egne klær! Det er dødsstilig, og kanskje jeg kan få opp noen bilder etter hvert? Jeg tenkte at det var en praktisk kunnskap jeg kunne komme til å trenge, og i tillegg er det plent umulig å finne klær til jenter nå for tiden. Med mindre du VIL se ut som de åndssvake dukkemenneskene vi kaller kjendiser.

Jeg vil ikke si at jeg er uberørt av alt hysteriet rundt mote og skjønnhet og alt det drittet der. Jeg vil ikke si at det ikke er tider jeg ser på meg selv og synes jeg er heslig. Men jeg vil si at det kjedeligste jeg vet er jenter som prøver å ha kontroll på alt, som kler seg som farveblinde kakaduer, og aldri ser på nyhetene. Jeg synes ikke synd på dem, jeg bare mener at jeg trives bedre med mennesker jeg ikke må dumme meg ned for. Det blir slitsomt å "oversette" alle ord med flere enn tre stavelser...

Verden består av mange gode mennesker, og jeg er ennå ikke helt og fullt ett av dem. Men jeg prøver, jeg vokser, og så lenge jeg klarer å fokusere energien min der den trengs mest er jeg på god vei. Og vi kan alltids diskutere om det finnes helt gode mennesker. Jeg tviler...

Det komplette puster ikke.