I don't want to be available

Har tenkt mye på min virtuelle persona i det siste. Jeg kan være hvem jeg vil på internett, bak nicket mitt er jeg ganske trygg. Her kommer det inn en masse muligheter, og mulighetene påvirker psyken min. Jeg ser jeg gjør det samme som mange andre, og driver mot en agressiv, ureflektert og egoistisk persona når mitt egentlige jeg ikke er utsatt for andres blikk.

Internett er dumpingplassen for alt vi ikke liker ved oss selv og andre, samtidig som det er et samlingssted for mennesker av alle aldre, typer og overbevisninger. Den ekstreme friheten internett gir oss dyrker fram det beste og det verste i oss, Anon er en frigjører og en ødelegger.

Noen mener at vi burde begrense denne friheten, enten for å beskytte andre eller oss selv. Jeg kan se nødvendigheten for å debattere politiets frihet til å etterforske kriminalitet på nett, som f.eks. barneporno, men jeg ser ikke nødvendigheten av å skulle påtvinge alle å identifisere seg på nettet. Det å skulle identifisere seg på nettet vil føre til at internett mister sin rolle som et åpent jorde mellom alle landegrenser. Nettopp anonymiteten på nettet gjør det mulig for alle å stå fram på helt andre måter enn de kan i samfunnet. Bloggere blogger om hemmelig rusbruk, seksualitet og andre tabuer, og bidrar til å bryte disse, på godt og vondt. Nettet er et fristed der de mest usansynlige impulser og meninger brytes mot hverandre og skaper nye. Det er kanskje ikke engang mulig å kontrollere nettet, og om det var, ville det tjent menneskene like mye som friheten?

"Den som bytter frihet mot trygghet fortjener hverken frihet eller trygghet" - B. Franklin