Sex, dugg og desperasjon.

Det har dukket opp en ny sosial trend blant mange jenter i min bekjentskapskrets. Den overgår den vanlige, intime omgangen venninner ofte deler, og setter denne intimiteten på utstilling. Det er snakk om å avsløre detaljer om sexlivene sine med høy stemme på små kafeer i en liten by. Og det kan de godt. Om alle er komfortable med det, og de er anstendige nok til å ikke snakke om andre ENN DEM SELV.

Kall meg gammeldags og snerpete, men jeg vil ikke se på lesbeporno med venninner. Jeg vil ikke se/prøve/dele dildoen din, og jeg vil ikke ha en trekant! Jeg vil at mine mest intime øyeblikk forbli nettop det, intime og PRIVATE. Og som en bonus kan jeg gjøre det klart at jeg har andre ting å snakke om.

Ok, jeg vet hva du tenker at jeg tenker. Jeg mener ikke at disse jentene er horer, for jeg mener at det er er et stempel ingen jenter fortjener. Og jeg har antakeligvis hatt flere sexpartnere enn noen av dem! Jenter har rett til å få seg noe så ofte de vil med hvem de vil, og det at jenter er seksuelle vesner er ikke noe som bør ties i hjel. Det er bare det at jenter heller ikke bare er seksuelle vesener. Livene til disse jentene ser ut til å dreie seg intenst mye om sex, hva de kan gjøre i senga, og hvor mye de blottlegger for gud og hvermann.

Etter å ha lest boka "Perfekte jenter, magre liv", har jeg fått med meg at mange jenter føler at sex er en måte å veie opp for manglende følelse av å bli elsket og avholdt. Har vært der selv, og jeg skjønner dem, men det er på tide å forstå at å være sex-fiksert ikke nødvendigvis bringer deg kjærlige, omtenksomme gutter.

DU, og bare du, elsker deg selv.