I don't want to be available

Har tenkt mye på min virtuelle persona i det siste. Jeg kan være hvem jeg vil på internett, bak nicket mitt er jeg ganske trygg. Her kommer det inn en masse muligheter, og mulighetene påvirker psyken min. Jeg ser jeg gjør det samme som mange andre, og driver mot en agressiv, ureflektert og egoistisk persona når mitt egentlige jeg ikke er utsatt for andres blikk.

Internett er dumpingplassen for alt vi ikke liker ved oss selv og andre, samtidig som det er et samlingssted for mennesker av alle aldre, typer og overbevisninger. Den ekstreme friheten internett gir oss dyrker fram det beste og det verste i oss, Anon er en frigjører og en ødelegger.

Noen mener at vi burde begrense denne friheten, enten for å beskytte andre eller oss selv. Jeg kan se nødvendigheten for å debattere politiets frihet til å etterforske kriminalitet på nett, som f.eks. barneporno, men jeg ser ikke nødvendigheten av å skulle påtvinge alle å identifisere seg på nettet. Det å skulle identifisere seg på nettet vil føre til at internett mister sin rolle som et åpent jorde mellom alle landegrenser. Nettopp anonymiteten på nettet gjør det mulig for alle å stå fram på helt andre måter enn de kan i samfunnet. Bloggere blogger om hemmelig rusbruk, seksualitet og andre tabuer, og bidrar til å bryte disse, på godt og vondt. Nettet er et fristed der de mest usansynlige impulser og meninger brytes mot hverandre og skaper nye. Det er kanskje ikke engang mulig å kontrollere nettet, og om det var, ville det tjent menneskene like mye som friheten?

"Den som bytter frihet mot trygghet fortjener hverken frihet eller trygghet" - B. Franklin

faenihelvetessatansdritt!

Jeg hater personlige startssider fra google. Jeg hater bloggurat og alle de halvdøde analfabetene der som spyr ut uinteressant dritt om at ungene deres pisser i "familiesenga" fordi mamma ikke klarer å la dem klare seg selv før de er trettiseks! Og jeg har ingen peiling hvorfor slike undermålere finnes på blogglisten min, og de ser ut til å være zombier. De kommer tilbake til jeg dreper direktørene i Google...

Jeg hater privatlivspornografer, horete fjortisser(av begge kjønn), gutter med blond sleik, kvinnfolk som tar med unger over-føkkings-alt, kristenfundamentalister og stort sett alle som mener at noe de ikke ser skal tenke for dem. OG HVA FAEN ER EI GLITTERFITTE?!? Det er liksom ingen grenser lengre for hvor teite jenter vil oppføre seg for å være "sexy"

Og jeg hater det ordet. "Sexy". Det medfører at jeg ikke fjerter,raper, eter, klør i ræva og at når jeg bæsjer skal det lukte Chanel No 5... "Sexy" legger begrensninger på det jeg er her for å gjøre; leve. Jeg gidder faen ikke å legge opp hele virkeligheten min etter noe flate regler et par vindhoder har funnet på, med eller uten vedheng mellom beina. FØKK DERE! Og FØKK "SEXY-TYRRANIET"! Jeg reiser til Kina og finner meg en stakkars faen som trenger fitte og er for redd til å miste den til å kreve noe som helst av meg. (Gutta, er det dette dere tenker når dere drar til Thailand og Russland?)

Akkurat nå er jeg litt grinete. Jeg ble vekket av en svensk telefonselger fra Tele2 i dag, midt i den feteste, og eneste, drømmen jeg har hatt på flere måneder. Jeg hater telefonselgere (med et hederlig unntak), FØKK DERE OGSÅ!

I'm allergic to stupid shit!

Skam

Det ser ut til at dette er den dominerende emosjonen i den vestlige verden i dag. Man skal skamme seg for å være for feit, for tynn, for vill, for kjedelig, for glad i sex, for lite glad i sex...

Det er ingen grenser for hva man kan skamme seg over, men det er grenser for hva man velger å skamme seg over. I tillegg kommer det lite kjente faktum at på et eller annet tidspunkt vil alt du ha gjort gi deg akkurat det du vil ha.

Flytting, frykt og kriminologi

Jess, da er det første rapport fra Tigerstaden.

Det var jævelig skummelt å komme hit helt alene, uten PC og uten bekjente, men det har gått seg til. Har vært på første forelesning i dag, var på ekskursjon til LAR i går, og har fått en fet kollokviegruppe i gang:D

Er litt overrasket over hvor seriøst jeg tar faget. Satt og irriterte meg over folk som pratet, folk som kom 20 min for seint til forelesningen, og det faktum at babyer ikke tar hensyn til at mamma (eller noen andre) studerer. I fjor ville det ha vært meg, med et hederlig unntak av ungen, som jeg ville ha plassert i EN BARNEHAGE før jeg dro den med på universitetet.

Jeg merker jeg er mye negativ for tiden, og har planer om å ta en intensiv periode der jeg fokuserer på at folk stort sett IKKE er idioter. Og jeg skal slutte å bruke uttrykket "estetisk tilbakestående" om folk med dårlig smak. Kanskje jeg tilogmed kan klare å slutte å irritere meg over at etniske nordmenn ikke kans språket sitt?

Imens hører jeg på Lily Allen, så... Fuck you, fuck very,very, much;)

Lyn fra klar himmel

Jeg har kommet inn på førstevalget mitt! Jeg er faen meg best! Jeg skal til Oslo de neste tre årene og bli menneskerettsforkjemper:D

Enskjønnet ekteskap, KKK og Kirken

Jah, da skal jeg gå ut på en lem her og si at jeg er for at homoflie/lesbiske skal få gifte seg. Samtidig må jeg si at jeg ikke helt er med på at de skal gifte seg i kirken, og jeg er litt usikker på om det å tilby kunstig befruktning for at et par skal få barn er det rette.

Først og fremst: Selvfølgelig skal alle som ønsker å dele livet sitt økonomisk, juridisk og emosjonelt med et annet menneske, skal få lov til det. Men homofile/lesbiske som vil gifte seg i kirken, er som negre som vil være med i Ku Klux Klan! Det er faktisk snakk om en organisasjon som uttrykkelig, i flere århundrer, har tatt avstand fra "gruppe x", nedverdiget,forfulgt, torturert og plaget mennesker bl.a. fordi man elsket "feil" person.

Ellers er det ingen menneskerett å få barn. Jeg synes kunstig befruktning er ett steg i feil retning, i og med at jorden er overbefolket allerede og titusener av barn trenger foreldre. Her gjelder det ikke bare homofile/lesbiske, men alle! Hvis du ikke kan få det barnet du vil, elsk det barnet du er med.

Livet er tusen nyanser av grått, du kan ikke tenke deg alle

Så nært, men dog så fjernt...

Sommerferien virker uendelig langt borte, selv om det er mindre enn en månede til jeg er ferdig på jobben. ER så utrolig lei den nå, har ikke hatt mer en fem dager i strekk fri siden mars, og jeg har jobbet siden mai i fjor. Sitter igjen med litt for strevet, nemlig en litt fetere bankkonto, en ny leilighet, kattepus, og et par fete ting jeg har bestilt på nettet på vei hjem til meg:)

Tar en liten pause fra bloggen nå, mest fordi det er sommer og jeg tenker å komme meg litt mer ut. Skal i bursdag i helgen, har allerede kjøpt billetten og gleder meg:) Folk har også begynt å vende hjem, og jeg føler meg litt mindre ensom. Det er også fint å ha noen å diskutere med som skjønner hva du mener på forskjellige plan, og jo flere, jo bedre.

Driver også på med litt selvoppbygging, og alle som er litt nede, kan stikke innom www.glabladet.noog se seg rundt. Sindre er fet!


You know me by the Food I eat, the Shit I smoke and the Friends I keep