Utgangssåret

I don't want to be available

2010-03-12T00:28:00.000-08:00

Har tenkt mye på min virtuelle persona i det siste. Jeg kan være hvem jeg vil på internett, bak nicket mitt er jeg ganske trygg. Her kommer det inn en masse muligheter, og mulighetene påvirker psyken min. Jeg ser jeg gjør det samme som mange andre, og driver mot en agressiv, ureflektert og egoistisk persona når mitt egentlige jeg ikke er utsatt for andres blikk.

Internett er dumpingplassen for alt vi ikke liker ved oss selv og andre, samtidig som det er et samlingssted for mennesker av alle aldre, typer og overbevisninger. Den ekstreme friheten internett gir oss dyrker fram det beste og det verste i oss, Anon er en frigjører og en ødelegger.

Noen mener at vi burde begrense denne friheten, enten for å beskytte andre eller oss selv. Jeg kan se nødvendigheten for å debattere politiets frihet til å etterforske kriminalitet på nett, som f.eks. barneporno, men jeg ser ikke nødvendigheten av å skulle påtvinge alle å identifisere seg på nettet. Det å skulle identifisere seg på nettet vil føre til at internett mister sin rolle som et åpent jorde mellom alle landegrenser. Nettopp anonymiteten på nettet gjør det mulig for alle å stå fram på helt andre måter enn de kan i samfunnet. Bloggere blogger om hemmelig rusbruk, seksualitet og andre tabuer, og bidrar til å bryte disse, på godt og vondt. Nettet er et fristed der de mest usansynlige impulser og meninger brytes mot hverandre og skaper nye. Det er kanskje ikke engang mulig å kontrollere nettet, og om det var, ville det tjent menneskene like mye som friheten?

"Den som bytter frihet mot trygghet fortjener hverken frihet eller trygghet" - B. Franklin

faenihelvetessatansdritt!

2009-08-28T03:24:00.001-07:00

Jeg hater personlige startssider fra google. Jeg hater bloggurat og alle de halvdøde analfabetene der som spyr ut uinteressant dritt om at ungene deres pisser i "familiesenga" fordi mamma ikke klarer å la dem klare seg selv før de er trettiseks! Og jeg har ingen peiling hvorfor slike undermålere finnes på blogglisten min, og de ser ut til å være zombier. De kommer tilbake til jeg dreper direktørene i Google...

Jeg hater privatlivspornografer, horete fjortisser(av begge kjønn), gutter med blond sleik, kvinnfolk som tar med unger over-føkkings-alt, kristenfundamentalister og stort sett alle som mener at noe de ikke ser skal tenke for dem. OG HVA FAEN ER EI GLITTERFITTE?!? Det er liksom ingen grenser lengre for hvor teite jenter vil oppføre seg for å være "sexy"

Og jeg hater det ordet. "Sexy". Det medfører at jeg ikke fjerter,raper, eter, klør i ræva og at når jeg bæsjer skal det lukte Chanel No 5... "Sexy" legger begrensninger på det jeg er her for å gjøre; leve. Jeg gidder faen ikke å legge opp hele virkeligheten min etter noe flate regler et par vindhoder har funnet på, med eller uten vedheng mellom beina. FØKK DERE! Og FØKK "SEXY-TYRRANIET"! Jeg reiser til Kina og finner meg en stakkars faen som trenger fitte og er for redd til å miste den til å kreve noe som helst av meg. (Gutta, er det dette dere tenker når dere drar til Thailand og Russland?)

Akkurat nå er jeg litt grinete. Jeg ble vekket av en svensk telefonselger fra Tele2 i dag, midt i den feteste, og eneste, drømmen jeg har hatt på flere måneder. Jeg hater telefonselgere (med et hederlig unntak), FØKK DERE OGSÅ!

I'm allergic to stupid shit!

Skam

2009-08-27T01:37:00.000-07:00

Det ser ut til at dette er den dominerende emosjonen i den vestlige verden i dag. Man skal skamme seg for å være for feit, for tynn, for vill, for kjedelig, for glad i sex, for lite glad i sex...

Det er ingen grenser for hva man kan skamme seg over, men det er grenser for hva man velger å skamme seg over. I tillegg kommer det lite kjente faktum at på et eller annet tidspunkt vil alt du ha gjort gi deg akkurat det du vil ha.

Flytting, frykt og kriminologi

2009-08-18T09:14:00.001-07:00

Jess, da er det første rapport fra Tigerstaden.

Det var jævelig skummelt å komme hit helt alene, uten PC og uten bekjente, men det har gått seg til. Har vært på første forelesning i dag, var på ekskursjon til LAR i går, og har fått en fet kollokviegruppe i gang:D

Er litt overrasket over hvor seriøst jeg tar faget. Satt og irriterte meg over folk som pratet, folk som kom 20 min for seint til forelesningen, og det faktum at babyer ikke tar hensyn til at mamma (eller noen andre) studerer. I fjor ville det ha vært meg, med et hederlig unntak av ungen, som jeg ville ha plassert i EN BARNEHAGE før jeg dro den med på universitetet.

Jeg merker jeg er mye negativ for tiden, og har planer om å ta en intensiv periode der jeg fokuserer på at folk stort sett IKKE er idioter. Og jeg skal slutte å bruke uttrykket "estetisk tilbakestående" om folk med dårlig smak. Kanskje jeg tilogmed kan klare å slutte å irritere meg over at etniske nordmenn ikke kans språket sitt?

Imens hører jeg på Lily Allen, så... Fuck you, fuck very,very, much;)

Lyn fra klar himmel

2009-07-19T13:42:00.000-07:00

Jeg har kommet inn på førstevalget mitt! Jeg er faen meg best! Jeg skal til Oslo de neste tre årene og bli menneskerettsforkjemper:D

Enskjønnet ekteskap, KKK og Kirken

2009-06-11T06:54:00.000-07:00

Jah, da skal jeg gå ut på en lem her og si at jeg er for at homoflie/lesbiske skal få gifte seg. Samtidig må jeg si at jeg ikke helt er med på at de skal gifte seg i kirken, og jeg er litt usikker på om det å tilby kunstig befruktning for at et par skal få barn er det rette.

Først og fremst: Selvfølgelig skal alle som ønsker å dele livet sitt økonomisk, juridisk og emosjonelt med et annet menneske, skal få lov til det. Men homofile/lesbiske som vil gifte seg i kirken, er som negre som vil være med i Ku Klux Klan! Det er faktisk snakk om en organisasjon som uttrykkelig, i flere århundrer, har tatt avstand fra "gruppe x", nedverdiget,forfulgt, torturert og plaget mennesker bl.a. fordi man elsket "feil" person.

Ellers er det ingen menneskerett å få barn. Jeg synes kunstig befruktning er ett steg i feil retning, i og med at jorden er overbefolket allerede og titusener av barn trenger foreldre. Her gjelder det ikke bare homofile/lesbiske, men alle! Hvis du ikke kan få det barnet du vil, elsk det barnet du er med.

Livet er tusen nyanser av grått, du kan ikke tenke deg alle

Så nært, men dog så fjernt...

2009-06-10T14:52:00.000-07:00

Sommerferien virker uendelig langt borte, selv om det er mindre enn en månede til jeg er ferdig på jobben. ER så utrolig lei den nå, har ikke hatt mer en fem dager i strekk fri siden mars, og jeg har jobbet siden mai i fjor. Sitter igjen med litt for strevet, nemlig en litt fetere bankkonto, en ny leilighet, kattepus, og et par fete ting jeg har bestilt på nettet på vei hjem til meg:)

Tar en liten pause fra bloggen nå, mest fordi det er sommer og jeg tenker å komme meg litt mer ut. Skal i bursdag i helgen, har allerede kjøpt billetten og gleder meg:) Folk har også begynt å vende hjem, og jeg føler meg litt mindre ensom. Det er også fint å ha noen å diskutere med som skjønner hva du mener på forskjellige plan, og jo flere, jo bedre.

Driver også på med litt selvoppbygging, og alle som er litt nede, kan stikke innom www.glabladet.noog se seg rundt. Sindre er fet!

You know me by the Food I eat, the Shit I smoke and the Friends I keep

Prrrr...

2009-05-28T08:28:00.000-07:00

Jeg får katt i dag! Det er en aldeles fantastisk liten kattunge på akkurat 12 uker, han er helt grå (bortsett fra en hvit flekk over navlen), og han heter Egon. Han venter sammen med kjæresten min i den nyrydda leiligheten vår nå, og jeg gleder meg som en hund til å være ferdig på jobb.

Siden jeg ikke har noe kamera, fant jeg et bilde som likner veeeeeeeldig, bare for å gi dere et bilde av hvordan han ser ut:)

Oppdatering: På grunn av logistikkproblemer sitter vi nå med TO kattunger, både Egon og en navnløs bror som er tiltenkt en venninne. Plutselig innser jeg at leiligheten vår er mye større enn den ser ut. Det er f. eks. et helt rom bak komfyren under benken mellom veggen som jeg ikke visste om før jeg måtte dra fram en ganske forskremt liten dutt derifra. Men alt er tilgitt, det går ikke an å være sint når du våkner og kattunger leker med føttene dine:)

Mjau?

Barn og ekle fakta

2009-05-16T02:00:00.001-07:00

Jeg liker ikke å være kvinne. På et rent biologisk plan, og delvis også på et psykologisk plan føler jeg at jeg er født inn i en taper-kropp. Siden tolvårsalderen har den vært et hinder i løpet mot suksess, siden den definerer meg som kvinne.

Først og fremst er det de reproduktive organene mine jeg ikke liker. Jeg hater å ha mensen, jeg vil ikke ha barn, og jeg ser hva overgangsalderen gjør med moren min. Jeg har ingenting å se fram til.

Ja, jeg vil faktisk ikke ha barn. Jeg kan godt tenke meg å få videreført mine gener til neste generasjon, uten tvil, men det innebærer at jeg må bli gravid, en av de mest intenst ubehagelige tilstandene i verden! Kvalme, angst, sure oppstøt, forstoppelse, diaré, hemeroider, og på toppen av det hele:Når du skal føde, vil åpningen din være ca. 10 cm mindre enn sirkumferensen til babyens hode (hvis du bærer den helt fram til termin). 80% av alle fødsler innebærer at moren mister kontroll over spinksterene i underlivet, at veggen mellom vagina og anus revner, og bekkenskader. I tillegg kommer senskader, som problemer med blæren, svangerskapsdepresjon, problemer med melkekjertler og utmattelsessyndrom. Og dette er hvis du er heldig, og barnet treffer innenfor livmoren...

Gravide kvinner er direkte frastøtende! Jeg mener det, jeg synes de er ekle og ser unaturlige ut, hvor sprøtt det enn høres ut. Jeg kan ikke være i nærheten av dem engang, for alt jeg tenker på er blod og væske og skriking, og så får jeg litt angst og må gå. Å bli gravid igjen er noe jeg aldri kunne tenke meg, og hvis jeg skal ha barn, må det bli ved hjelp av en surrogatmor. For jeg nekter å tvinge kroppen min gjennom noe sånt.

På det psykiske planet har jeg heller ikke noe å se fram til. Kvinner har lettere for å få angstlidelser og depresjon, statistisk sett de to tingene som rammer kvinner som har barn hardets. Kvinner blir statistisk sett mindre lykkelige når de får barn, mens menn blir lykkeligere. Hvorfor det, mon tro? Kvinner er også ekstra utsatt for spiseforstyrrelser og andre virkelighetsforvrengende sinnstillstander, som schizofreni. Det er også statistikk at i over 70% av alle norske hjem, er kvinnen hovedansvarlig for husarbeidet, barna og har i tillegg full- eller deltidsstilling.

Økonomisk sett er jeg også føkka. Hvis jeg vil ha en karriere, kan jeg mest sannsynlig ikke få barn. Og det virker jo direkte idiotisk å ta en utdannelse på universitetet, jobbe fire år og så få en dum unge som hindrer deg i å jobbe en stund, og deretter hindrer deg i å jobbe like bra, siden du effektivt har tidoblet arbeidsbyrden din hjemme. Way to Go, Girl!

Man is defined as a human being and a woman as a female - whenever she behaves as a human being she is said to imitate the male.

Tjalleluja!

2009-05-13T14:38:00.000-07:00

Faen heller gutta, hvor har dere vært hele mitt liv?

Jeg ble positivt overraska over å snuble over et så bra intiativ i Norge, og jeg elsker at bevisste, intelligente mennesker for en gangs skyld er ansiktet utad i en sånn forretning. Og de har produktbeskrivelser UTEN skrivefeil! O, lykke, de kan norsk!

Alltid føkka, men føkkit, det er alltid litt bevisst...

Sex, dugg og desperasjon.

2009-05-06T07:05:00.000-07:00

Det har dukket opp en ny sosial trend blant mange jenter i min bekjentskapskrets. Den overgår den vanlige, intime omgangen venninner ofte deler, og setter denne intimiteten på utstilling. Det er snakk om å avsløre detaljer om sexlivene sine med høy stemme på små kafeer i en liten by. Og det kan de godt. Om alle er komfortable med det, og de er anstendige nok til å ikke snakke om andre ENN DEM SELV.

Kall meg gammeldags og snerpete, men jeg vil ikke se på lesbeporno med venninner. Jeg vil ikke se/prøve/dele dildoen din, og jeg vil ikke ha en trekant! Jeg vil at mine mest intime øyeblikk forbli nettop det, intime og PRIVATE. Og som en bonus kan jeg gjøre det klart at jeg har andre ting å snakke om.

Ok, jeg vet hva du tenker at jeg tenker. Jeg mener ikke at disse jentene er horer, for jeg mener at det er er et stempel ingen jenter fortjener. Og jeg har antakeligvis hatt flere sexpartnere enn noen av dem! Jenter har rett til å få seg noe så ofte de vil med hvem de vil, og det at jenter er seksuelle vesner er ikke noe som bør ties i hjel. Det er bare det at jenter heller ikke bare er seksuelle vesener. Livene til disse jentene ser ut til å dreie seg intenst mye om sex, hva de kan gjøre i senga, og hvor mye de blottlegger for gud og hvermann.

Etter å ha lest boka "Perfekte jenter, magre liv", har jeg fått med meg at mange jenter føler at sex er en måte å veie opp for manglende følelse av å bli elsket og avholdt. Har vært der selv, og jeg skjønner dem, men det er på tide å forstå at å være sex-fiksert ikke nødvendigvis bringer deg kjærlige, omtenksomme gutter.

DU, og bare du, elsker deg selv.

Hasjmarsjen

2009-05-02T22:36:00.000-07:00

Tok en impulstur til Oslo i dag, for å være med på Hasjmarsjen. Vi stakk fra byen ca. ett, med åtte stykker og to biler. Det var drittfett! Selv om det sliter litt å sitte i bil åtte timer på en dag, var det så verdt det når vi trava inn på plenen foran Akershus festning.

Følte meg litt bonde i byen, men når pot-lukta river i nesen, blir man litt mindre sjenert. Det var helt sinnsykt mye folk der, freaker og streitinger av alle typer og overbevisninger, og alle så jævlig fornøyde ut.

Jeg klarer ikke å dy meg for å tenke hva alle de som kom for å se på oss, tenkte. Vi er ungdommer som ikke hater, som ikke krangler, og ikke kaster stein. Til og med ungdommene i politikken er mindre vennlige enn oss. Er det ikke på tide å se det hele i perspektiv?

Men klokka er sju, og jeg må sove.

Det er ikke dødt, alt som ligger nede

2009-05-01T17:15:00.001-07:00

Ah, det er godt å være litt ovenpå igjen!

Det har vært en del omveltninger i privatlivet mitt i det siste, og jeg har virkelig gjort en anstrengelse for å bedre mine forutsetninger for å trives:

1. Jeg har flyttet ut
Jeg ble sammen med W i september, flyttet inn i desember, og har det fremdeles kjempeflott! Vi bor for oss selv, og kan gjøre det vi vil, og ennå klarer vi å holde oss nogenlunde streite. Godt.

2. Jeg har begynt å snakke med mamma
Jeg og muttern har sluttet å krangle så mye etter at jeg flyttet ut. Vi har lengre samtaler, og jeg har begynt å skjønne hva jeg skal si og gjøre for å holde henne fra å bli rabiat. Det er et stykke igjen til jeg får noe tillit, men det kan jeg jo forstå etter Blitz-krieg-utflyttingen og det faktum at jeg ikke deler hennes syn på hva som er viktig her i livet.

3.Jeg har tatt kontroll over min egen situasjon
Til tider er det små ting som kan irritere deg enormt mye. Jeg har fjernet en svært krevende og lite givende personlighet fra min bekjentskapskrets, og jeg merker allerede at mindre negative tanker finner veien inn i hodet mitt.

Ellers skjer det ganske mye. jeg har søkt på studier til høsten, over hele landet. Det er litt jus, litt statsvitenskap, noe kunst, litt journalistikk og en masse språk. Jeg prøvde å velge ting jeg liker og er flink til, men det at jeg vil ende opp med en master i Kriminologi setter visse begrensninger. Har vanskelig for å tro at kunsten vil hjelpe meg inn der.

Jeg har også begynt å sy mine egne klær! Det er dødsstilig, og kanskje jeg kan få opp noen bilder etter hvert? Jeg tenkte at det var en praktisk kunnskap jeg kunne komme til å trenge, og i tillegg er det plent umulig å finne klær til jenter nå for tiden. Med mindre du VIL se ut som de åndssvake dukkemenneskene vi kaller kjendiser.

Jeg vil ikke si at jeg er uberørt av alt hysteriet rundt mote og skjønnhet og alt det drittet der. Jeg vil ikke si at det ikke er tider jeg ser på meg selv og synes jeg er heslig. Men jeg vil si at det kjedeligste jeg vet er jenter som prøver å ha kontroll på alt, som kler seg som farveblinde kakaduer, og aldri ser på nyhetene. Jeg synes ikke synd på dem, jeg bare mener at jeg trives bedre med mennesker jeg ikke må dumme meg ned for. Det blir slitsomt å "oversette" alle ord med flere enn tre stavelser...

Verden består av mange gode mennesker, og jeg er ennå ikke helt og fullt ett av dem. Men jeg prøver, jeg vokser, og så lenge jeg klarer å fokusere energien min der den trengs mest er jeg på god vei. Og vi kan alltids diskutere om det finnes helt gode mennesker. Jeg tviler...

Det komplette puster ikke.

Lenge leve Kongen!

2009-01-02T11:20:00.000-08:00

Jeg må slutte meg til alle de andre som fikk med seg nyttårstalen til Kong Harald. Jeg så den akkurat på nettet, og ble veldig positivt overrasket:) Jeg må innrømme at det kanskje har noe for seg å ha et kongehus, for opp i gjennom tiden har de brukt sin symbolske makt på en veldig anstendig og menneskekjær måte. Jeg er stolt av Kongen, og stolt av at jeg er norsk i stunder som dette

Politikk, del 1

2009-01-02T09:55:00.000-08:00

Først og fremst vil jeg gjøre det klart at dette faktisk er en seriøs blogg, selv om det kanskje ikke har sett sånn ut hittil. For det andre vil jeg gjøre det VELDIG klart at jeg bygger meningene mine på egen erfaring, refleksjon og eventuelle kilder som har en viss troverdighet(dvs. forskere, institutter og andre med et anstendig rennom). Der det er mulig, vil jeg legge ved linker til disse kildene, eventuelt henvise til skriftlige verker av relevanse. Og jeg skal prøve mitt aller beste å ikke ignorere ubehagelig materiale bare fordi det ikke stemmer med mine egne oppfatninger/ meninger.

Min politiske tilhørighet har en bakgrunn i Sosialistisk Venstreparti, Rød Ungdom og NU, men akkurat nå er jeg uavhengig. Det vil si at jeg stort sett ikke tror at noen har mer eller mindre rett, og at politikken i Norge er for pragmatisk til at partitilhørighet virkelig har noe å si. Vi ender stort sett opp med sentrumspolitikk uansett.Men det har egentlig ikke noe med saken å gjøre, for poenget med dette innlegget er å oppklare hva jeg vil at skal skje i Norge på de viktigste områdene i politikken (etter min mening). Disse er da, i ingen spesiell rekkefølge:
Eldreomsorg
Utdanning
Rusmidler
Helse
Naturvern
Næringsliv, både privat og statlig

I dag skal jeg snakke om punkt 1, eldreomsorg:

Alle som ønsker det, skal få enerom. Ektepar skal få lov å bo på samme rom, og evt. få tilrettelagt mulighet til å ha sex om de måtte trenge og ønske det. Jeg trenger vel ikke å påpeke at dusjing mer enn en gang i uka, fysisk aktivitet og muligheter for kreativ utfoldelse er selvfølgeligheter. Jeg er også en tilhenger av aktiv dødshjelp for tilregnelige personer, og at i enkelte tilfeller familie eller ektefelle kan treffe valget på vegne av en person som ikke er regnet som tilregnelig. Sistnevnte vil da selvfølgelig være i siste innstans opptil en medisinsk kompetent nemd som vil avgjøre om pasientens situasjon er terminal, om pasientens tilstand tilsier at han/hun lider, om pasientens hjerne fungerer, og selvfølgelig ta i betraktning om pasienten har gitt uttrykk for et ønske om assistert eutanasi i tilfellet hans/hennes tilstand forhindrer ham/henne i å føre et normalt liv. Her er ikke detaljene helt utarbeidet, men prinsippet er klart: Alle har rett på en verdig død.

Dagens ordning med at eldre flyttes til tilfeldige sykehjem/aldershjem/omsorgssentre/hva faen det føles best å kalle dem er forkastelig og bør forandres. De eldre bør bli orientert om valgene de har, dvs. hvilke fasiliteter som finnes i nærheten av der de/deres familie bor, hvilke tilbud disse har og så videre. Dette vil også kreve at man bygger ut tilbudet til eldre, og antall aldershjemsplasser i kommunene. Jeg vil også at det skal bygges familieboliger der de eldre kan bo sammen med sin familie der det er ønskelig for begge parter (noe jeg håper det ofte er), og at disse blir betjent av medisinsk personale. Disse boligene kan også fungere som kollektiver for eldre, da jeg mener at eldre har større behov for et sosialt nettverk, samtidig som de har mindre nettverk enn unge. Dette setter krav til de eldre om tilregnelighet og en viss samarbeidsvilje, og er da ikke beregnet for tungt pleietrengende, selv om man i lyset av eldrebølgen må sette krav til at de eldre tar mer vare på hverandre så langt det er mulig. Dette gjelder ikke for "seierherre"-generasjonen og landsbyggerne. De har allerede ytt mer enn nok for dette landet, og har rett på den beste pleie. Det får de ikke i dag!

Neste gang: Utdanning

Visst gjør det vondt når knopper brister...

2008-12-27T08:35:00.000-08:00

Jeg har hørt at det finnes tre typer mennesker her i verden. Folk som får ting til å skje, folk som ser ting skje, og folk som lurer på hva som skjer. Når du skifter gjennom alle tre typene på en helg blir du fort sliten i hodet, faktisk så sliten at du ikke klarer å tenke. Du ender bare opp med å lure på hva som skjedde.

Jeg har akkurat gjort noe av det smarteste, dummeste, snilleste og mest egoistiske jeg noen gang har gjort, og flyttet hjemmefra. Det funker egentlig rimelig greit, bortsett fra at min mor ennå bedriver følelsesmessig utpressing og generelt prøver å få meg til å føle meg forjævlig ang. den bedriften. Det sliter på deg når moren din legger all skyld for et dårlig forhold på deg, og ikke er villig til å innrømme at det er to parter med i hvertfall delvis feil i saken. Jeg har kanskje "gitt opp" for tidlig, hun er kanskje litt kontrollerende, jeg er kanskje litt umoden, og hun er kanskje litt slem når hun sier at jeg ikke har en venn i henne, faktisk ingen mamma i det hele tatt. Og jeg innrømmer det, jeg digger ikke å henge med foreldrene mine. Hvilken sosialt oppegående 20-åring ønsker å tilbringe hver helg hjemme i stua og spille kinasjakk? Elling, kanskje, men ikke jeg.

Det er egentlig vanskelig for meg å sette fingeren nøyaktig på hva det er som gjør at jeg ikke kan bo sammen med henne. En del av det er at jeg føler meg kontrollert, for opp igjennom har mammas "innspill" og "forslag" egentlig ikke vært til å diskutere med. Jeg fikk beskjed som 15-åring at hvis jeg ikke valgte den og den linjen på videregående, fikk jeg pent klare meg selv. På det tidspunktet hadde jeg aldri hatt en jobb, aldri vært på fest, aldri vært ute etter tolv, og var en veldig redd, lett manisk tenåring. Jeg var rett og slett for usikker og uerfaren til å flytte ut. I ettertid tror jeg det var en feil å ikke rive seg løs allerede da, for "forslagene" har ikke akkurat blitt færre. Samtidig må jeg innrømme at jeg har vært veldig umotivert til å velge meg en utdannelse og legge en plan for fremtiden, og jeg går rett inn i et utrolig negativt tankemønster når foreldrene mine vil diskutere sånne ting. Det er en dyptsatt overbevisning hos meg at hvis jeg følger det løpet som er satt opp foran meg, da skyter jeg meg selv i trynet.

Jeg trenger tid til å tenke meg om, tid til å prøve ut, lese pensum, se hva jeg vil. Jeg trenger litt ro rundt meg, og jeg trenger å gjøre dette selv. Det er kanskje det eneste som kan bygge opp litt selvtillit og selvrespekt hos meg, og det trenger jeg for å ikke bli så nervøs og redd som mamma.

Fear leads to anger, anger leads to hate, hate leads to suffering. - Yoda

Hva skjedde egentlig nå?

2008-12-19T07:16:00.000-08:00

Untermench?

2008-11-10T08:31:00.000-08:00

Vi lever i en ekstrem tid. I dag er det først og fremst det ekstreme som blir presentert for oss, både gjennom media og gjennom samtaler med andre. Det er det ekstreme vi husker best, for det gjør tross alt størst inntrykk på oss. Problemet begynner når ekstreme ting blir normaliserte, når ekstreme verdier ikke lengre virker så eksreme, fordi vi har hørt dem så mange ganger. Det er da det begynner å bli farlig.

Jeg vil trekke fram noe som har irritert og skremt meg en stund, og som veldig få andre ser ut til å bli skremt av. Jeg har lagt merke til små stikk av segregering i samfunnet, og det begynte med A-magasinets artikkel om avholdsmennesker. Jeg har ingenting i mot avholdsmennesker, eller mennesker generelt, så lenge de ikke har noe i mot meg. Og det er nettop det enkelte av dem har, ifølge kommentarene fra "kjendiser" på slutten av artikkelen. Christer Falck presterer å besvare spørsmålet "hvorfor drikker du ikke?" med den idiotiske og støtende bemerkningen "Jeg vil ikke settes i bås med undermennesker".

UNDERMENNESKER?! Hva faen?! Først og fremst, hvordan våger denne kvasiaktuelle drittsekken å dele opp mennesker etter en så irrelevant ting som at man liker å drikke? Hvordan våger han å kalle NOEN av sine medmennesker for undermennesker? Og akkurat HVA gjør ham til et så fantastisk menneske at han kan dømme noen andre for noe som helst?

Men Christer Falck er ikke problemet, han er bare en del av problemet. Problemet er nemlig at alt for mange mennesker går rundt med denne "oppdelingen" i hodet.l Narkomane er undermennesker, ikke-kristne er undermennesker, kristne er undermennesker osv. Hvor vanskelig er det å forstå at alle mennesker er født like? Du må gå ganske langt for å ikke ha menneskeverd lengre, og selv da er man ikke et UNDERmenneske, men Umenneskelig.

Jeg vet ikke hvorfor, kanskje fordi jeg er et "undermenneske", men det sårer meg og gjør vondt å tenke på at noen klarer å sette seg over andre. At noen kan nedvurdere mennesker på en sånn måte gjør meg kvalm. Og da må jeg rette en takk til Dee, som fikk det hele til å tippe over i dag. Jeg håper at noen leser dette, og kanskje begynner å tenke på det.

Ingen kan stille seg over andre, uansett.

Konsekvent politikk?

2008-11-05T22:39:00.000-08:00

Greit, folk er slemme med FRP, og det er sikkert grusomt ekkelt å bli mobbet hele tiden, men de trenger å få høre når de er idioter, akkurat som alle andre.

Uansett, poenget er at likhetene mellom legaliseringsaktivistenes (NORMAL etc.) og FRPs argumentasjon på mange punkter er sammenfallende. De snakker om forhindring av ulovlige, forringede varer, vid distribusjon av varene, og muligheten for å bygge opp lokal kultur og samhold rundt utsalgsstedene. Forskjellen er monumentalt minimal, da legaliseringsfolka vil ha hasj, og FRP vil forutsigbart nok ha alkohol. Men FRP, FRP, FRP, hva er det dere driver med?

Først, hvis argumentasjonen du benytter deg av, ikke fungerer på en annen gruppe som er stigmatisert i samfunnet, hvorfor skal den fungere på din gruppe, som bare er litt mindre stigmatisert? Tar du virkelig sjangsen?

Deretter, vil ikke en slik argumentasjon, som er identisk med den mer stigmatiserte gruppens argumentasjon, bare føre til at den mindre stigmatiserte gruppen blir enda mer stigmatisert? Dere er klar over at dere har sunket til "hasjernes" nivå? Og den har dere allerede kritisert opp, ned og i mente. Selvskudd i skrittet for FRP altså.

Til slutt, hvordan kan dere nå forsvare deres ruspolitiske moralisme? Unnskyld, NARKOTIKApolitiske moralisme. Dere bruker konsekvent uttrykket "narkotiamisbruk", og er like konsekvente på at det er for lite sprit og tobakk i this here country. Det er kanskje en forskjell på stoffet, men du blir like ødelagt av å misbruke alkohol som noe annet middel eller rusmiddel. For stort sett blir alt giftig hvis du bare bruker det dumt nok. Det finnes enkelte unntak, men de er ulovlige.

"Don't be a dick, Dick!"

Touched by a stranger

2008-10-31T13:16:00.000-07:00

I dag snakket jeg med en dame jeg ikke vet hvem er. Hun er mye eldre enn meg, og hun delte problemene sine med en vilt fremmed. Problemer jeg har hatt, ting jeg kjenner meg igjen i, og som jeg håper jeg hjalp henne litt med.

Jeg har aldri blitt så berørt av en samtale som varte så kort, med noen jeg ikke kjenner, men det var så sprøtt å møte noen som tenker likt som meg. Enkelte ganger virket det som om hun hadde vært inne i hodet mitt, hentet ut det jeg har tenkt, bare følt det jeg har følt. Og hun fortalte meg at hun har lykkes, at ikke alt er perfekt, men at hun har lykkes. Hun bekreftet det lille håpet jeg bærer på, nemlig at vi ikke er ubrukelig ungdom. Jeg er ikke alene om å tenke det jeg tenker, jeg er ikke alene om å plages med det jeg plages av. Det er kanskje ikke en fantastisk og uventet oppdagelse, men det varmer så mye å møte en venn.

Ingenting er tilfeldig.

Etterlyses: Ethos, pathos og streithet!

2008-10-24T00:54:00.000-07:00

Legalisering av cannabis og (andre rusmidler/-gifter) har det siste året vært debattert i mediene med større kraft enn på lenge. I hvertfall så lenge jeg har kunnet lese aviser. Jeg mener dette er en på alle måter positiv utvikling, både for oss hasjhoder og samfunnet generelt. En debatt av denne typen tvinger begge sider til å forbedre sine argumenter, det fremmer forskning (som kanskje ikke alltid er til hjelp), og det setter søkelyset på en "usynlig" gruppe i samfunnet.

Dette er ikke den viktigste debatten på et rent praktisk nivå. Det handler tross alt om å la Folket (det store, udefinerbare Folket) få tilgang på et rusmiddel eller ti. Derimot er det en viktig debatt i og med at folks filosofi rundt lovgivning blir utfordret. Jeg har i hvertfall begynt å stille spørsmål. Hvilken funksjon skal lovverket ha? Hva er viktigst av frihet og trygghet? Hva om min etikk ikke tilsvarer den etikken uttrykt i lovverket? SÅ jeg har tenkt en del, både i edru og tåkete tilstand og kommet fram til to ting.

Nummer 1:

Lovverket har et formål, nemlig å beskytte oss fra hverandre på det økonomiske, emosjonelle, fysiske og psykiske plan. Mest fordi vi suger til å være snille med hverandre. Problemet er at overformynderiet har trådt inn i verdens lovverk, og lover med den hensikt å beskytte oss fra oss selv har blitt vedtatt, opprettholdt og stått uopponerte i lang tid. Kan man si. På den andre siden er alt i grader, og selv lover som beskytter andre også kan fungere som en beskyttelse mot oss selv. Et eksempel på dette er røykeloven, som på den ene siden har fått mange til å slutte med røykingen fordi de ikke kan være "ute på byen" og røyke innendørs. Bra! roper Overformynderiet. På den andre siden har mange, spesielt eldre, sluttet å gå ut.

Dette er bare et illustreringsproblem, og "mange" står udefinert. Poenget med det hele er at slike "beskyttelseslover" ikke diskriminerer mellom grupper som aktivt ønsker å skade andre (tyver, voldtektsmenn, mordere etc.) og grupper som ikke ønsker å skade andre (f.eks. hasjrøykere, heroinister, tobakkstilbedere, og ,før i tiden, homofile etc.). Dette er helt uakseptabelt, i og med at det frarøver mennesker som ikke tilpasser seg flertallet, som sliter med avhengighet, stigmatisering og utstøting også blir forfulgt av storsammfunnet.

Det eneste fornuftige å gjøre er å vise stor forsiktighet når det gjelder forbud og regulering. Veien til helvete er nemlig brolagt med gode intensjoner.

Nummer 2:

Vi er så og si sjangseløse. Legaliseringsdebatten går i ring, og begge sider bruker argumenter som ikke har utviklet seg mye siden 1965, da det ble bestemt at en plante burde bli forbudt i Norge Nasjonen.

Grunnen til at vi er sjangseløse er åpenbar. Vi har ingen ethos, eller troverdighet, overfor storsammfunnet. Vi er narkomane, undermennesker. Vi har hatt sjangsen på livet, og kastet det vekk i rus og ekstase. Dette er det største hinderet på vår side av debatten, i og med at ethos i denne situasjonen er så og si umulig å oppnå. En person som oppfyller kravene til ethos hos en gruppe, vil på samme tid undergrave sin ethos hos en annen gruppe. Med andre ord: for at en legaliseringsaktivist skal ha ethos hos storsamfunnet, må hun/han ikke røyke hasj, og aller helst ikke ha prøvd det engang. Man kan kanskje ro seg unna med en "jeg var ung og dum"-presentasjon, men til syvende og sist havner man likevel i "narkis"-gruppen hvis man har leflet i det grønne. Samtidig ville en ikkerøykende aktivist kanskje ikke bli så godt mottat av oss hasjhoder. Noen som bygger hele sin ethos på normene til storsamfunnet vil muligens ikke være så populær i undersamfunnet? Tror ikke det.

Så kommer vi noen gang til å se en utvikling her? Kanskje. Jeg har håp når bevegelsen min representeres utad av folk som Even Ganja, som viser at hasjohoder har et vokabular utover "døh", "lissom" og "hasj 'ekke farlig". Slike representanter bidrar til å rive ned det gamle "klasseskillet" mellom røykere og ikke-røykere. Kanskje det snart åpnes for at man ikke trenger å være redd for hasj bare fordi man ikke har prøvd det? Kanskje hasjhoder blir mindre truende for folk flest? Kanskje folk begynner å ta sine egne opplevelser inn over seg, i stedet for den drøvtygga "informasjonen" som publiseres her i landet?

Man kan jo håpe...

Bare i Trøndelag!

2008-10-16T03:32:00.000-07:00

Sigrun skrev om pietismen i Trøndelag, men jeg vil heller sette lyset på en bedre kjent del av den Trønderske kulturen.

Dette er noe av det mest tragikomiske jeg har sett på en god stund.

Når Fanden kommer på døra...

2008-10-15T02:23:00.001-07:00

I et lite forsøk på å opprette en kontakt nordover i landet og kanskje orke å dra opp for å studere, har jeg begynt å lese nordnorske lokalaviser. Der datt jeg over en fornøyelig liten historie fra Meham. Det skal ikke mye til for å glede en stoner, men dette er bare for bra:

Tok feil mann. Tok VELDIG feil mann:
http://http//www.finnmarkdagblad.no/article3841507.ece

Men sånn litt i hindsight, burde ikke Hr. Rudi være glad for at de statue gutta i blått følger så godt med, og rykker ut så effektivt? Tenk om, gud forby, dama hans eller han faktisk hadde vært farlige, voldelige hasjhoder? Det faktum at det skulle så minimalt med "bevismateriale" før man rykker inn og kontollerer burde virke svært beroligende på Hr. Rudi. Bare synd han ble tatt for å være en oss.

En som fortjener trakkasering.

Hverdag

2008-10-06T02:45:00.000-07:00

Hm, det tar litt lengre tid enn jeg trodde å snekre sammen et politisk program som jeg faktisk kan stå for. Såh, oppdatering om meg og mitt liv.

Jeg har en ganske O.K rutine for tiden. Jeg står opp ca. klokka sju, selv om jeg ikke skal på jobb før ti. Jeg sier hei til familien, spiser litt, og går og legger meg igjen. Så, cirka to minutter før jeg skal være på jobb, står jeg opp igjen, løper ned, hiver i meg noe mat, og sykler som en gal til jobb. Så er jeg på jobb i fem til åtte timer, drar rett hjem og spiser middag.

Middagen er nesten hellig i min familie. Jeg har med å være hjemme til middag, hver dag, ellers blir mamma nærvøs, pappa småsur og lillebror blir pødden fordi middagen handler om hvor teit det er at jeg ikke er der. Og når jeg er der, handler middagen om å sitte stille, spise og ellers diskutere hva som er galt med oss unger.

Etter middag er det fritid, og jeg kan gjøre som jeg vil. Selv om det hadde vært fint om jeg vekket mamma klokka sju, etter to timers middagslur. På to timer rekker jeg å sykle til byen, ta meg en røyk og en kaffe, og sykle hjem. Hvis denne gudsforlatte byen hadde en kafe som var åpen etter fem... Men hele byen er stilt inn etter en slags idyllisk familietid, der foreldrene mine passer perfekt inn. Alt stenger etter barne- TV, senest klokka sju, med mindre det er snakk om steder du kan kjøpe mat eller bensin. DE stenger klokka ellve.

På en måte er det fint å være her - "hjemme". Det er ikke så mye galt som skjer her. Ingen voldtekter, nesten, ingen overfall, nesten, og ikke noe narkotika, bare så mye du vil. Mamma er redd for å la meg dra ut i den "store Verden", men der finner jeg bare mer av det jeg har her "hjemme". Det hjelper vel ikke å isolere noen fra det de skal leve med resten av livet? Da beskytter du dem midlertidig, men det er en falsk og skadelig trygghet, både for den beskyttede og beskytteren. Jeg har en haug med klisjèer jeg kunne slenge ut her, men jeg overlater det til mamma.

Når det er sagt, vil jeg gjøre det veldig klart at jeg vet hva jeg gjør. Jeg vet hva jeg holder på med her nede, jeg fordiver tid. Kanskje ikke på den sunneste måten, kanskje ikke den mest lovlige og A4, men faen heller, her er så "sunt" og A4 at jeg holder på å bli gal. Jeg velger å beholde min mentale helse over rullebladet. Men jeg er gal og ubrukelig. Hva vet vel jeg?

Men midt oppi det hele ender jeg opp sammen med skjønne mennesker, folk som ikke er så knytt, så slitne, så sure. Av og til glimter det litt sollys ned på jordens kolde mark.

Mål for måneden:

Mer selvdisipling
Mindre angst
Mindre sigg
Mer sparepenger

(See how it's all interconnected?)

Mens vi venter på Baby

2008-09-30T08:10:00.000-07:00

Baby, som i meg. Ingen babyer her i gården! Saken er at jeg holder på med noen politiske greier, en lang post... Egentlig bare for å få det i system i mitt eget hode, men man håper jo på å provosere.

Ellers var det tilbake til babyene. Enten får du dem tidlig, med eller uten en fyr til å støtte oppunder, eller så venter du til du er tredve og enten desperat av mammavibber eller fordi det passer seg sånn. Jeg vil ha en baby, men jeg klarer bare så vidt å ta vare på meg selv. Og jeg liker ikke barn, har fobi mot gravide kvinnfolk og stort sett vemmes over alle de kvinnelige funksjonene jeg har. Da med de hederlige unntakene av orgasme og pupper. De er nyttige!

Stort sett trives jeg ikke med å være biologisk betinget til å bære frem et barn. Det virker som en smertefull greie. Det er jo faktisk sånn at jeg setter inn en person i Verden som ikke er som meg, bare kom gjennom meg. Det skremmer meg at jeg ikke har muligheten til å kontrollere hva som skjer, hvilke erfaringer barnet mitt får, hvordan de tingene og erfaringene og eksemplene jeg gir det vil slå inn/ut. Det er en helt sinnsyk tanke at jeg skulle skape et helt micro-univers, uavhengig av meg.

Jeg lurer på om noen av de jeg gikk på skole med som sliter med bleier og førskolelærerutdanning har tenkt på at barnet deres ikke er dem selv. At et barn ikke er en sjangse til å rette det du gjorde feil eller ikke gjorde i det hele tatt, men en sjangse til å se et helt nytt verdenssyn formes, bryte ut og blomstre....

Jeg håper de har tenkt på det.

Serviceyrker: Grobunn for det nye Holocaust?

2008-09-21T08:12:00.000-07:00

Jeg jobber i et serviceyrke. Det betyr at jeg må yte service til alle kunder, alltid. Uansett hvor lavpannede, idiotiske, uhøflige eller rett fram perverse de er. Fordelen med å ha en sånn jobb er at jeg lærer å omgåes overnevnte grupper. Og å få betalt.

Men som en del medisiner i omløp, er ikke jobbtreningen min noe som behandler årsak. Jeg kan smile enhver idiot opp i ansiktet, men jeg må ha en punchball på pauserommet. Jo flere mennesker jeg kommer i kontakt med, jo flere idioter treffer jeg. Det er uforståelig at så mange mennesker som ikke klarer å trekke enkle slutninger, ikke klarer å huske noe som har blitt dem fortalt to sekunder tidligere, ikke klarer å oppføre seg som folk og ikke klarer å uttrykke seg på norsk. Eller engelsk. Hvor faen de enn kommer fra.

Jeg misliker idioter. Hater idioter, faktisk. Av og til tipper jeg over mot å støtte den første politikeren som setter en nedre grense for IQ og EQ i samfunnet. Alle under skytes. For jeg er allerede en tilhenger av teorien om at disse to kvantitetene ikke er konstanter. De, som alle andre ferdigheter, kan trenes opp og sløves ned. Og det er få skarpe kniver i Norges skuff.

Personlig prøver jeg (og jeg er den eneste personen jeg har å hente erfaringer fra) å hele tiden forbedre meg selv. Jeg vet at jeg ikke er den smarteste personen, at jeg er langt fra perfekt, men jeg vet også at jeg prøver. Alle som ikke prøver, alle de selvsikre, selvgode kjipingene der ute som mener de sitter på all korrekt informasjon i Uni- og Pluriverset burde skytes. SKYTES, HØRER DERE?! Trenges opp mot veggen og skytes!

Med andre ord, jeg passer ikke i serviceyrker.

Kjenner man seg igjen?

2008-09-18T08:27:00.002-07:00

Først klaging, så kos

2008-09-18T08:27:00.001-07:00

Jeg er litt negativ, jeg veit det. Jeg er ikke fornøy med alt, men jeg er fornøyd med noe. For eksempel www.dailypuppy.com. Når verden er skikkelig kjip, må jeg ha en dose med søte valper for å ikke gå på veggene. Ellers kopler jeg ut lemen-delen av meg på http://comics.jodal.no, http://casperdinapoli.blogspot.com og Sigruns blogg, http://stomm-blog.blogspot.com/. Kule, kule menneskene med meninger og tanker:D Takk for at dere holder det gående, dere lyser opp min dag på nettet.

Ellers har jeg også tenkt å takke alle dere som lyser opp dagen min når jeg ikke er på nettet. Dere veit hvem dere er, for jeg minner dere på det så ofte som jeg kan:)

En blogger blir født?

2008-09-18T08:27:00.000-07:00

Velkommen, velkommen.

Dette er den irrelevante bloggen min. Hele poenget med den er å fortelle om hva jeg mener, føler, tenker og liker/ikke liker. Og noen ganger hva jeg driver med. I dag blir det litt av hvert.

For tiden bor jeg hos mamma og pappa. Jeg droppet ut av universitetet for et halvt år siden, og for å spare penger og alt det der flyttet jeg hjem og fikk meg jobb. Jobben er kul, pengene kulere, men hjemmetid og begrensa mulighet til å feste er ikke like fett... Family first, you know?

Greia er at jeg har en bekymret mamma. En VELDIG bekymret mamma. Hun er av typen som alltid går rundt med en klump i magen og lurer på hvor jeg er, hva jeg gjør og om jeg blir voldtatt på veien hjem. Hun tenker også veldig mye på hva jeg burde/kan gjøre med livet mitt, hva jeg skal bli når jeg blir stor. Vi er ikke så veldig enige. Jeg vil være bajas, mamma vil at jeg skal tjene en million.

Jeg vet ikke om det er jeg som er teit, men det sliter noe helt jævlig på psyken min å bli pissa ned av den personen som fikk meg hit. Alt jeg tenker er feil, alt de sier oppfatter jeg feil, og jeg drømmer for mye. Drømmer for mye? Hva faen? Jeg nekter å tro at jeg er litt sjuk eller at det er noe feil med meg bare fordi jeg drømmer. Realisme er oppskrytt, A4-livet er oppskrytt, jeg vil LEVE!

Samtidig smitter hun over på meg. Jeg går rundt og bekymrer meg, og tenker at det kanskje ville gjort seg med en lønn på en mill. Kanskje det hadde funka bedre å være litt mindre sort, litt mindre stoner, litt mindre skjeiv (i forhold til streit, ikke homo (selv om jenter er pene)). Tenk om hele meg bare er en konstruksjon fra da jeg var fjorten og ville være kul? Kanskje livet blir lettere hvis jeg tilpasser meg? Shit, tankene mine skremmer meg av og til.

For en freak, hvorfor vil noen være det? Hvorfor skal en velge å gå imot all "sunn fornuft", all sedvane, alt som holder samfunnet sammen? Fordi jeg ikke er fornøyd. Og det må du bare avfinne deg med, mamma. Jeg driter i pengene, jeg jakter på lykken. Så får det bare være med det.